Takk for 2009 og godt nytt 2010...

2009 har vært et begivenhetsrikt år med store endringar for oss. Jr har kommet i hus og endra tilværelsen ganske så mye. Vi har ferdigstilt kjelleren og revet ut det meste i 1. etasje + totaltrenovert fasaden og fått helt nye vinduer i hele huset. Vi flytta under jorda 3 dager før jr kom ut i frisk luft og har siden holdt oss der. Men har jo eit håp om å komme opp på bakkenivå og høgere i løpet av 2010. Så då blir det kjekt å invitera til kaffe/middag/kvelds/frokost eller noe slikt i ny stove og med nytt kjøkken. Gleder oss til det. Godt nytt år til dere og velkommen på besøk når det måtte passe...

God jul og godt nytt år...

God jul og godt nytt år til kjente og kjære, venner og familie.

Merry Christmas and happy new year.

Nå tennes tusen julelys
Det stråler rundt vår jord
Og himlens stjerner blinker ned
Til liten og til stor

Og over land og by i kveld
Går julens glade bud
Om han som fødtes i en stall
Vår Frelser og vår Gud

Du stjerne over Betlehem
Send dine stråler ned
Og minn oss om at julens bud
Er kjærlighet og fred

Til hver et fattig hjerte send
Et lystreif ifra sky
Så finner det den rette vei
Og det blir jul på ny

E. Køhler

Juletradisjon

Saman med våre gode eksnaboer og gode venner har me nå ein fast ting me må få til før jul. Me lagar kvar vår julemiddag til kvarandre. Det er veldig kjekt og koselig. I år har julestemningen ikkje vore så ekstremt tilstades, men eg kjente veldig på det då me kokte pinnekjøtt til julemiddagen og dekka til festbord. Dette er veldig kjekt. Takk for ein kjekke kveld! Eg er så glad me har denne flotte tradisjonen. Måtte den vara i mange lange år...

Kvit jul, jippi....

I år ser det ut som om det kan bli kvit jul. Jippi. Det er jo veldig kjekt. La oss håpe at den blir til jul. Så får me sjå kor lenge me håpe at den ligg etter det. Synd at Jr er for ung til å glede seg over det. Får bare håpe på gjentakelse ved seinare jular....

Bilde med langsom synkronisert blits:

Uten blits, men lysna på data.

Sjå opp, de kan bli tatt av snøras...

Det går i isolasjon for tida...

Nå har vi begynt inne. Det blir revet vegger og gammel isolasjon fjernes fra tak som skal ha spotter. Den gamle isolasjonen er jo noko forferdelige greier. Det er den såkalla glassvatten. (eller englehår som kjerringa kaller det, men det passer egentlig ikkje til den beskrivelsen. For englene er vel greie og det er ikkje denne vatten. ) Vel vel. Den fremtidige stua er nå bare isolasjon. Rull på rull med isolasjon og nokre plater til takisolasjon. Påbygget som tidligare var garasje er nå ferdig isolert. Så nå står stua med taket og resten av 1. etasje for tur. Det er kjekt å sjå at det skjer noko inne. Det gjev meg idear om at me kjem til å flytta opp av kjelleren ei gong. Den tid den glede.

Svigerfar er ein god hjelper. Han har vore med og isolert masse i garasjen. Takk for hjelpa nok ei gong.

Oppdatering...

Ting tar tid og det er ei stund si me har oppdatert nå. Jammen har det gått over 10 dager. Lurer litt på om det er ny rekord? Det er vel sånn det er når det er litt mye som skjer. Og det nærmer seg jo jul, jr finner stadig på nye ting og det gjør kjerringa og. For ikkje å snakka om husbonden som og har ganske så mykje å finna på. Så her går det unna.

Kjerringa og jr har vært ein tur i Bergen på besøk hos familie. Det var veldig kjekt. Det blei blandt anna tid til å spele litt spel. Og det er ikkje å forakte. Desverre blei eg stadig vekk slått i både det eine og det andre spelet. Så eg kjem nok til å reisa heim til jul med eit inderlig ønske om å spela og overvinna mi søster i Dominion.

I etter tid ser eg jo at eg ikkje har klart å få tatt bilde av min svigerinne og mannen. Det var jo ganske dårlig. Sorry folks. Kan dåkke fiksa for meg? Tusen takk for oppholdet og gjestfriheten. Det var veldig kjekt å ver på besøk hos dåkke og søte jentå, + bli slått i ticket to ride. Kjempe god juletur og hils. Snakkes

Hektisk morgon.

I dag fekk me sova litt frampå, det var jo deilig for ei gong skuld. Men det blei litt hektisk når me under frokosten fekk auge på sementbilen. Den kom 09:28 i staden for 10. Så me hadde visst ikkje så god tid som me trudde alikavel. Ja ja, sånn er det.

Jr blei veldig fasinert over den store bilen. Itillegg var det jo lys som blinka på den og ein dings som gjekk rundt. Så det var jo enormt spennande.

Ingen av oss er murarar, så me fekk litt inntrykk av å ha tatt oss vann overhode når me skulle støypa trappa sjølv. Men etter å ha styrt og jobba litt,  fant me ein teknikk som det vil visa seg i ettertid om fungerte. Kan jo bli spennande å sjå. Takk og lov at Jr sov så godt når det verste stod på...

Klar for å støypa trapp i morgon...

Då var me klar for å støypa i morgon. Sementbil fra Jærbetong kjem kl 10. Så då er det bare å vera klar. I dag har me fått ny kontainer i tunet og er klar for å hiva inn søppel, det er jo fortsatt ein del riving som gjenstår. Og det blir det søppel av. Blant anna blir det ein del gammal isolasjon som skal vekk. Mursteinen fra den gamle brannveggen i stua har me stappa ned i forskalinga til trappa, så nå blir det støypt inne i morgon. Det er og ein måte å kvitta seg med søppel på. Rett og slett fyllmasse. Nokre store steinar har og forsvunne fra tomta på den måten.

Fødselsdag

Jeg hadde aldri hatt så store forventninger til fødselsdagen min, som jeg hadde sist år. Forberedelsene svirret i luften, og forventningsfulle øyne lyste når det ble snakk om festen. Det så ut til å bli en uforglemmelig dag.

Det hele startet flere måneder før fødselsdagen. Jeg ble riktignok ikke selv involvert i forberedelsene. Jeg hadde forgjeves foreslått for vennene mine at jeg skulle holde festen, men det ville de ikke høre noe om. Den skulle de holde. Det var nok fordi det skulle være en overraskelse. Trodde jeg.

Selv om deres iherdige forberedelser gledet meg veldig, var det allikevel ensomt å være meg. Gang på gang måtte jeg beundre vennene mine, fordi de klarte å holde masken så godt. Ikke med én lyd fortalte de meg om planene sine. Deres skuespill var perfekt! de lot som om deres travle innkjøp ikke hadde noe med meg å gjøre. Hvilken fødselsdag det ville bli!

Det som hadde betydd mest for meg hele livet, var vennene mine. Noen ganger har jeg lurt på om de har blitt trette av meg, men da ville de selvsagt ikke lagt så stort arbeid i fødselsdagen min.

Selv om jeg gledet meg over mine venners iver, ble jeg allikevel mer og mer ensom etter hvert som den store dagen nærmet seg. Alt dreide seg om min fødselsdag, ingenting dreide seg om meg. Mine aller nærmeste venner hadde knapt nok tid til å hilse på meg lenger. Det gjorde vondt! Vondt langt inni meg. Jeg ønsket bare at de skulle droppe fødselsdagen så de kunne avse fem minutter til meg.

Da den store dagen endelig opprant, pustet jeg lettet ut. Nå var da dagen endelig kommet, og snart skulle jeg få se det mine venner hadde hatt det så travelt med. Ville jeg bli glad for det tro?

Dagen startet som alle de andre. Ingen sa noe til meg; ikke engang "til lykke med dagen" eller "god morgen". Alle hadde det travelt med de siste forberedelsene. Timene sneglet seg avsted.

Jeg satt alene hjemme og ventet. Når ville de komme og hente meg?

Jeg hadde ikke fått noen invitasjon. Klokka nærmet seg spisetid. Nå måtte det snart skje noe! 19.30 skjedde fortsatt ingenting. Skuffelsen begynte å svi. Hva var i veien? Hadde de det så hyggelig med hverandre at de helt hadde glemt å hente meg? Klokka 21.30 følte jeg meg helt tom både i hodet og i magen. Jeg hadde ikke lyst til å gå ut å lage meg mat engang, hvilken hygge var det vel ved det?

Tung om hjertet gikk jeg ut og tok frakken min på. Jeg ville ikke gå inn til noen for jeg var ikke innbudt. Allikevel gikk jeg ut. Kulden slo mot meg idet jeg åpnet døren. Skulle virkelig kulden være min eneste opplevelse denne kvelden?

Langsomt nærmet jeg meg huset hvor mine beste venner bodde. Det var fult opplyst. Allerede før jeg var fremme kunne jeg høre summing av glade stemmer. Lyden av sang og musikk fikk meg til å gå litt nærmere.

Plutselig var det som om jeg fikk et slag i ansiktet. Jeg merket varme tårer på kinnene mine. Jeg kunne ikke tro det. Inne i huset, inne hos mine aller beste venner, sang de fødselsdagssangen for meg. For meg!

De sang for meg, men hadde glemt å invitere meg!

Med tårefylte øyne så jeg deres glade ansikter. Hvorfor var jeg så glad i dem? Smerten var så stor at jeg følte fysisk smerte inni meg. Hadde de aldri ment noe med sine kjærlige ord? Jeg skulle til å snu, da jeg plutselig så et av barna i familien dra frem en stor pakke. Skulle de dra over til meg nå? Øvde de seg bare på fødselsdagssangen? Hadde jeg misforstått det hele?

Barnet strålte av glede og forventning. Det var ikke noe jeg hadde mer lyst til enn å ta henne inn til meg. Men før jeg rakk å tenke mer hadde hun gitt pakken til storesøsteren sin, som raskt rev papiret av. Et øyeblikk senere lekte de med en barbiedukke. En dukke med langt lyst hår. Enda en gave ble hentet frem. Denne var til far. En ny skjorte. Mor fikk nye sko av barna og en flott nattkjole av far. Hva de tre barna fikk kan jeg ikke ramse opp, for hele bildet av stuen med gaver og gavepapir fløt ut i øynene mine.

De var så glade, så så lykkelige ut. Det var ikke noe jeg heller ville enn å dele deres glede med dem. Men de hadde glemt meg!

Bedrøvet gikk jeg fra hus til hus. Jeg var glemt!
Glemt til fordel for gaver, mat og feststemning.

Med bøyd hode gikk jeg hjemover. Nå bet kulden. Ut fra et åpent vindu kunne jeg høre en familie synge: "På låven sitter nissen med sin julegrøt..."

Da jeg kom hjem lå det en mann utenfor døren. Flasken mellom hendene hans talte sitt eget språk. Jeg bøyde meg langsomt over ham og han slo øynene opp. Øyne som lyste av ensomhet og skrek etter hjelp. Da jeg hadde fått han inn i stuen og hadde tent opp i ovnen gikk jeg ut i fryseren for å hente litt mat. Nå ville jeg gjøre i stand noe, nå som noen trengte det.

Etter hvert som mannen livnet til av maten, livnet også øynene hans opp. Han spurte hvem jeg var, og jeg fortalte ham det. Men så snart han hørte det brøt han helt sammen.
- Så er det jo deg som har bursdag i dag da, sa han.
- Og jeg som trodde at det bare var noe folk lekte. Det har man jo alltid gjort...

Mannen eide ingenting, likevel gav han meg alt han eide. Sammen med han feiret jeg min fødselsdag. Hvor deilig det var å være sammen med en som ikke elsket fødselsdagen min høyere enn meg selv. Han gav meg den beste kvelden jeg hadde hatt på lenge!

Hvordan blir fødselsdagen min i år tro?

Hobbyselgeren er godt i gang...

Da er eg godt i gang med ny karriere som forhandler. Det er blitt interiør denne gonga. Forrige gong var det ENJO. Det er så mange fristelser, så då er det greit å vera selgar. Det er ôg godt å koma seg ut litt  innimellom. Hadde party i går og det var veldig kjekt. Det tar litt tid å pakke varene opp og ned, så kanskje eg må velge ut kva eg skal ta med etterkvart. Det er iallefall veldig kjekt. Trykk på overskrifta så ser du kva Perfect Home er for noko.

Trapp og isolasjon

Har fått gjort litt på huset igjen. Svigerfar var til stor hjelp på mandag og eg prøvde å fortsetja litt i dag. Så nå er me godt i gang med å isolera påbygget der den gamle garasjen var før.

Ellers jobber husbonden på med å få til trapp ved inngangspartiet. Det nærmer seg noko.

Hallo, noen der?

 Ser ut som om Jr trur at denne badeskilpadda også kan brukes som telefon. Men sannheten er at den sklei ned fra hode. Tittei-leken blei til hvor er skilpadda-leken...

Søndagstur i november...

I går måtte me bare ut å nyta at det ikkje blåste så alt for ille. Ganske bra ver til å vera november. Så eg la i veg med jr i vogna og kosa meg (som eg pleier) med fotoapparatet på turen. Alltid noko artig å ta bilde av, og så ser ein jo skjønnheten endå bedre då. Eg e jo egentlig ikkje så glad i ridedyr, men måtte likavel dokumentera dei på turen i går. Synd med den stolpen føre hesten. Ja ja, eg har nå meir sansen for ulldyr...

Min nye last i livet...

Mi mormor var veldig flink å hekle. Og i det siste har eg og vore veldig hekta på det. Eg har hekla ball, oppbevaringsveske til mobil og i går toppa eg heile sulamitten med å hekla polkagrisstav. Det var litt moro å få til. For oppskrifta var på engelsk. Eg har jo etterkvart lært meg orda på norsk, men kan dei absolutt ikkje på engelsk. Her er oppskrifta hvis någen vil prøva seg...

http://www.planetjune.com/candycane/

Perfect home

Så var eg då blitt forhandler igjen. Ikkje for ENJO denne gongen, men for perfect home. Stilig. Masse kjekke ting. Og ting liker jo kjerringa. Så sånn er det. Dette skal bli kjekt å få på det nye kjøkkenet og i den nye stua.

Kahytta...

Inngangspartiet består av eit flott overbygg som ser ut til å bli veldig flott. Det er blitt døpt til kahytta. Me har aldri vore så nærme ferdigstillelse av huset utvendig som nå. Snart tid for å isolera, riva og bygga opp igjen inne. Har du behov for å få ut litt aggresjon eller bare lyst til å potla litt, så ta gjerne kontakt. Det er mykje som skal gjerast... he he...

Kvitt svineriet...

Så var vi blitt kvitt svineriet. Far kom med bil + tilhenger og frakta avgarde eternittplatene fra taket. Det var ganske mykje. Nå kan eg endelig kjøra bilen ut av den kommande garasjen uten å frykta fleire riper i lakken. Men eg må jo fortsatt passa meg for betongklossen i midten. Tre pallar med eternittplater stod opp mot gjerde framom bilen. Nå er dei heldigvis ute av syne og så og sei ute av sinn... TAKK FOR HJELPA FAR.

Men det lurer fleire farar for sjåføren, så ein må fortsatt kjøra med andakt i dette tunet/gardsrommet...

Men denne aksepteres ikkje...

Den sovende Jr tåler det meste av lyder som dannes i denne husfasen. Men det er en ting som ikkje aksepteres, samme om han sover ute eller inne. Det er GOPen eller multisaga. For å være helt ærlig kan eg godt forstå han, for den minner rimelig mye om et tannlegeborr... (sorry tante tannfe:) )

Skuffande, det blei bare stiv kuling...

På tross av litt vind blei det ikkje så mykje action som frykta og venta. Me var ute på besøk på kvelden og var vel heller litt nervøse, så me braut opp tidlig. Engstelsen for at antennen hadde skrapa opp det nye metalltaket slo ikkje til, heldigvis. Den einaste tingen som prøvde å stikka av var denne svarte baljen, den var på tur tidligare på dagen. Og fekk då plassert på seg 2 mursteinar, men det haldt ikkje, den trengte ein til for å halda roen. Sjølv om vinden ikkje blei så sterk som venta, er det lett å sjå på hekken av det har vore vind. Den er nå bare bær igjen, nokre få blader her og der. Men bøkehekken er standhaftig og held på bladene. Passer nok på at me skal få raka/samla opp løv heilt fram til våren igjen.

Storm på veg?

I følge værmeldinga er det nå tid for litt mer vind enn det som er vanlig og ønskelig. Men foreløpig virker det som om det er litt stille før stormen. Eg var ein liten tur ute for å dokumentera og sjekka ut om noko kunne fyka rett i veret. Det kan jo vera litt kritisk med både uidentifiserte og identifiserte flygande objekter. Satser på at det går bra...

Rekner nok med at alle dei fine røde blada og bæra vil ta avgårde i kraftig vind.

Kan jo og bli spennande å sjå om denne står oppe i morgon....

Skinke-purre kringle...

Mi svigerinne ville gjerne ha denne oppskrifta ut på bloggen, slik at ho hadde tilgang på den. Me kaller det egentlig for 17. mai kringle, eg veit ikkje heilt koss det blei sånn. Kan ikkje hugse å ha laga dette i nasjonale tider...

Deigen
1 kg mjøl
250 gr smør
1 ts salt
2 pk gjær
6 dl melk
Lag deigen og sett den til heving. Deigen kan og brukast til rundtstykker, men på grunn av at det er så mye smør blir dei lett harde og tørre.

Fyllet:
skinkeboks i terninger
ost (revet)
purre (godt oppskåret)

Eg pleier å hakke opp fyllet og ha det i ein pose som eg ristar, då blander det seg godt. Og så er det bare å trille pølser, kjevle dei flate og ha fyllet på midten. Lukk så igjen, slik at fyllet blir bakt inni deigen og legg deigpølsa i ei fin kringleform på bakebrettet.

ca 220 grader i 15 - 20 min.

Et lite blikk på fasaden...

Du slette tid...

Det er høst, det er oktober og det er kaldt. Er dette ei god tid å male huset på? Nei, det er det sikkert ikkje. Men i går i renoverings-lunsjpausen. Fatta me ein interessant besluttning. Enten male NÅ, eller vente til sommeren. Problemet med å vente til sommeren er at den delen av veggen som er over garasjetaket er umulig å nå etter at taket er lagt. Dvs umulig dersom ein vil ha eit tak som ikkje blir bulkete.  Så i går malte me den veggen. Fargen på huset blei bestemt på under 5 min og så var det bare å sette igang å male. Nå er den veggen malt to strøk.

Resten av huset skal nok vente med å bli malt til nesteår.... Men nå har me iallefall bestemt farge og slepp å krangla om det.

Spion?

Naboen har fått katt. Denne katten ser ut til å ha fått ei spesiell interesse. Når vi ikke er tilstede går den stadig gjennom søpla vår. Har ikkje hatt någe mot kattar før, men nå er eg ikkje heilt sikker lenger.