Takk for 2009 og godt nytt 2010...

2009 har vært et begivenhetsrikt år med store endringar for oss. Jr har kommet i hus og endra tilværelsen ganske så mye. Vi har ferdigstilt kjelleren og revet ut det meste i 1. etasje + totaltrenovert fasaden og fått helt nye vinduer i hele huset. Vi flytta under jorda 3 dager før jr kom ut i frisk luft og har siden holdt oss der. Men har jo eit håp om å komme opp på bakkenivå og høgere i løpet av 2010. Så då blir det kjekt å invitera til kaffe/middag/kvelds/frokost eller noe slikt i ny stove og med nytt kjøkken. Gleder oss til det. Godt nytt år til dere og velkommen på besøk når det måtte passe...

God jul og godt nytt år...

God jul og godt nytt år til kjente og kjære, venner og familie.

Merry Christmas and happy new year.

Nå tennes tusen julelys
Det stråler rundt vår jord
Og himlens stjerner blinker ned
Til liten og til stor

Og over land og by i kveld
Går julens glade bud
Om han som fødtes i en stall
Vår Frelser og vår Gud

Du stjerne over Betlehem
Send dine stråler ned
Og minn oss om at julens bud
Er kjærlighet og fred

Til hver et fattig hjerte send
Et lystreif ifra sky
Så finner det den rette vei
Og det blir jul på ny

E. Køhler

Juletradisjon

Saman med våre gode eksnaboer og gode venner har me nå ein fast ting me må få til før jul. Me lagar kvar vår julemiddag til kvarandre. Det er veldig kjekt og koselig. I år har julestemningen ikkje vore så ekstremt tilstades, men eg kjente veldig på det då me kokte pinnekjøtt til julemiddagen og dekka til festbord. Dette er veldig kjekt. Takk for ein kjekke kveld! Eg er så glad me har denne flotte tradisjonen. Måtte den vara i mange lange år...

Kvit jul, jippi....

I år ser det ut som om det kan bli kvit jul. Jippi. Det er jo veldig kjekt. La oss håpe at den blir til jul. Så får me sjå kor lenge me håpe at den ligg etter det. Synd at Jr er for ung til å glede seg over det. Får bare håpe på gjentakelse ved seinare jular....

Bilde med langsom synkronisert blits:

Uten blits, men lysna på data.

Sjå opp, de kan bli tatt av snøras...

Det går i isolasjon for tida...

Nå har vi begynt inne. Det blir revet vegger og gammel isolasjon fjernes fra tak som skal ha spotter. Den gamle isolasjonen er jo noko forferdelige greier. Det er den såkalla glassvatten. (eller englehår som kjerringa kaller det, men det passer egentlig ikkje til den beskrivelsen. For englene er vel greie og det er ikkje denne vatten. ) Vel vel. Den fremtidige stua er nå bare isolasjon. Rull på rull med isolasjon og nokre plater til takisolasjon. Påbygget som tidligare var garasje er nå ferdig isolert. Så nå står stua med taket og resten av 1. etasje for tur. Det er kjekt å sjå at det skjer noko inne. Det gjev meg idear om at me kjem til å flytta opp av kjelleren ei gong. Den tid den glede.

Svigerfar er ein god hjelper. Han har vore med og isolert masse i garasjen. Takk for hjelpa nok ei gong.

Oppdatering...

Ting tar tid og det er ei stund si me har oppdatert nå. Jammen har det gått over 10 dager. Lurer litt på om det er ny rekord? Det er vel sånn det er når det er litt mye som skjer. Og det nærmer seg jo jul, jr finner stadig på nye ting og det gjør kjerringa og. For ikkje å snakka om husbonden som og har ganske så mykje å finna på. Så her går det unna.

Kjerringa og jr har vært ein tur i Bergen på besøk hos familie. Det var veldig kjekt. Det blei blandt anna tid til å spele litt spel. Og det er ikkje å forakte. Desverre blei eg stadig vekk slått i både det eine og det andre spelet. Så eg kjem nok til å reisa heim til jul med eit inderlig ønske om å spela og overvinna mi søster i Dominion.

I etter tid ser eg jo at eg ikkje har klart å få tatt bilde av min svigerinne og mannen. Det var jo ganske dårlig. Sorry folks. Kan dåkke fiksa for meg? Tusen takk for oppholdet og gjestfriheten. Det var veldig kjekt å ver på besøk hos dåkke og søte jentå, + bli slått i ticket to ride. Kjempe god juletur og hils. Snakkes

Hektisk morgon.

I dag fekk me sova litt frampå, det var jo deilig for ei gong skuld. Men det blei litt hektisk når me under frokosten fekk auge på sementbilen. Den kom 09:28 i staden for 10. Så me hadde visst ikkje så god tid som me trudde alikavel. Ja ja, sånn er det.

Jr blei veldig fasinert over den store bilen. Itillegg var det jo lys som blinka på den og ein dings som gjekk rundt. Så det var jo enormt spennande.

Ingen av oss er murarar, så me fekk litt inntrykk av å ha tatt oss vann overhode når me skulle støypa trappa sjølv. Men etter å ha styrt og jobba litt,  fant me ein teknikk som det vil visa seg i ettertid om fungerte. Kan jo bli spennande å sjå. Takk og lov at Jr sov så godt når det verste stod på...

Klar for å støypa trapp i morgon...

Då var me klar for å støypa i morgon. Sementbil fra Jærbetong kjem kl 10. Så då er det bare å vera klar. I dag har me fått ny kontainer i tunet og er klar for å hiva inn søppel, det er jo fortsatt ein del riving som gjenstår. Og det blir det søppel av. Blant anna blir det ein del gammal isolasjon som skal vekk. Mursteinen fra den gamle brannveggen i stua har me stappa ned i forskalinga til trappa, så nå blir det støypt inne i morgon. Det er og ein måte å kvitta seg med søppel på. Rett og slett fyllmasse. Nokre store steinar har og forsvunne fra tomta på den måten.

Fødselsdag

Jeg hadde aldri hatt så store forventninger til fødselsdagen min, som jeg hadde sist år. Forberedelsene svirret i luften, og forventningsfulle øyne lyste når det ble snakk om festen. Det så ut til å bli en uforglemmelig dag.

Det hele startet flere måneder før fødselsdagen. Jeg ble riktignok ikke selv involvert i forberedelsene. Jeg hadde forgjeves foreslått for vennene mine at jeg skulle holde festen, men det ville de ikke høre noe om. Den skulle de holde. Det var nok fordi det skulle være en overraskelse. Trodde jeg.

Selv om deres iherdige forberedelser gledet meg veldig, var det allikevel ensomt å være meg. Gang på gang måtte jeg beundre vennene mine, fordi de klarte å holde masken så godt. Ikke med én lyd fortalte de meg om planene sine. Deres skuespill var perfekt! de lot som om deres travle innkjøp ikke hadde noe med meg å gjøre. Hvilken fødselsdag det ville bli!

Det som hadde betydd mest for meg hele livet, var vennene mine. Noen ganger har jeg lurt på om de har blitt trette av meg, men da ville de selvsagt ikke lagt så stort arbeid i fødselsdagen min.

Selv om jeg gledet meg over mine venners iver, ble jeg allikevel mer og mer ensom etter hvert som den store dagen nærmet seg. Alt dreide seg om min fødselsdag, ingenting dreide seg om meg. Mine aller nærmeste venner hadde knapt nok tid til å hilse på meg lenger. Det gjorde vondt! Vondt langt inni meg. Jeg ønsket bare at de skulle droppe fødselsdagen så de kunne avse fem minutter til meg.

Da den store dagen endelig opprant, pustet jeg lettet ut. Nå var da dagen endelig kommet, og snart skulle jeg få se det mine venner hadde hatt det så travelt med. Ville jeg bli glad for det tro?

Dagen startet som alle de andre. Ingen sa noe til meg; ikke engang "til lykke med dagen" eller "god morgen". Alle hadde det travelt med de siste forberedelsene. Timene sneglet seg avsted.

Jeg satt alene hjemme og ventet. Når ville de komme og hente meg?

Jeg hadde ikke fått noen invitasjon. Klokka nærmet seg spisetid. Nå måtte det snart skje noe! 19.30 skjedde fortsatt ingenting. Skuffelsen begynte å svi. Hva var i veien? Hadde de det så hyggelig med hverandre at de helt hadde glemt å hente meg? Klokka 21.30 følte jeg meg helt tom både i hodet og i magen. Jeg hadde ikke lyst til å gå ut å lage meg mat engang, hvilken hygge var det vel ved det?

Tung om hjertet gikk jeg ut og tok frakken min på. Jeg ville ikke gå inn til noen for jeg var ikke innbudt. Allikevel gikk jeg ut. Kulden slo mot meg idet jeg åpnet døren. Skulle virkelig kulden være min eneste opplevelse denne kvelden?

Langsomt nærmet jeg meg huset hvor mine beste venner bodde. Det var fult opplyst. Allerede før jeg var fremme kunne jeg høre summing av glade stemmer. Lyden av sang og musikk fikk meg til å gå litt nærmere.

Plutselig var det som om jeg fikk et slag i ansiktet. Jeg merket varme tårer på kinnene mine. Jeg kunne ikke tro det. Inne i huset, inne hos mine aller beste venner, sang de fødselsdagssangen for meg. For meg!

De sang for meg, men hadde glemt å invitere meg!

Med tårefylte øyne så jeg deres glade ansikter. Hvorfor var jeg så glad i dem? Smerten var så stor at jeg følte fysisk smerte inni meg. Hadde de aldri ment noe med sine kjærlige ord? Jeg skulle til å snu, da jeg plutselig så et av barna i familien dra frem en stor pakke. Skulle de dra over til meg nå? Øvde de seg bare på fødselsdagssangen? Hadde jeg misforstått det hele?

Barnet strålte av glede og forventning. Det var ikke noe jeg hadde mer lyst til enn å ta henne inn til meg. Men før jeg rakk å tenke mer hadde hun gitt pakken til storesøsteren sin, som raskt rev papiret av. Et øyeblikk senere lekte de med en barbiedukke. En dukke med langt lyst hår. Enda en gave ble hentet frem. Denne var til far. En ny skjorte. Mor fikk nye sko av barna og en flott nattkjole av far. Hva de tre barna fikk kan jeg ikke ramse opp, for hele bildet av stuen med gaver og gavepapir fløt ut i øynene mine.

De var så glade, så så lykkelige ut. Det var ikke noe jeg heller ville enn å dele deres glede med dem. Men de hadde glemt meg!

Bedrøvet gikk jeg fra hus til hus. Jeg var glemt!
Glemt til fordel for gaver, mat og feststemning.

Med bøyd hode gikk jeg hjemover. Nå bet kulden. Ut fra et åpent vindu kunne jeg høre en familie synge: "På låven sitter nissen med sin julegrøt..."

Da jeg kom hjem lå det en mann utenfor døren. Flasken mellom hendene hans talte sitt eget språk. Jeg bøyde meg langsomt over ham og han slo øynene opp. Øyne som lyste av ensomhet og skrek etter hjelp. Da jeg hadde fått han inn i stuen og hadde tent opp i ovnen gikk jeg ut i fryseren for å hente litt mat. Nå ville jeg gjøre i stand noe, nå som noen trengte det.

Etter hvert som mannen livnet til av maten, livnet også øynene hans opp. Han spurte hvem jeg var, og jeg fortalte ham det. Men så snart han hørte det brøt han helt sammen.
- Så er det jo deg som har bursdag i dag da, sa han.
- Og jeg som trodde at det bare var noe folk lekte. Det har man jo alltid gjort...

Mannen eide ingenting, likevel gav han meg alt han eide. Sammen med han feiret jeg min fødselsdag. Hvor deilig det var å være sammen med en som ikke elsket fødselsdagen min høyere enn meg selv. Han gav meg den beste kvelden jeg hadde hatt på lenge!

Hvordan blir fødselsdagen min i år tro?

Hobbyselgeren er godt i gang...

Da er eg godt i gang med ny karriere som forhandler. Det er blitt interiør denne gonga. Forrige gong var det ENJO. Det er så mange fristelser, så då er det greit å vera selgar. Det er ôg godt å koma seg ut litt  innimellom. Hadde party i går og det var veldig kjekt. Det tar litt tid å pakke varene opp og ned, så kanskje eg må velge ut kva eg skal ta med etterkvart. Det er iallefall veldig kjekt. Trykk på overskrifta så ser du kva Perfect Home er for noko.