Borte bra, men hjemme best?

Vi er tilbake fra tur. Har vært på tur der vi overnatta hos Aud i Bergen, Bryllupet til Kåre og Solveig i Nordfjordeid og så bar turen til Oslo der Roald var på kurs og eg shoppa litt klær. Fekk så vidt tid til å besøka nokre gode venner før turen bar heim igjen. Skulle helst hatt noen dager til, så vi hadde hatt tid til å se den nye babyen til Margaret og Helge. Men det ble det ikke tid til denne gangen.

Vi kom hjem sent natt til onsdag. Klokka nerma seg ett på natta og vi var stuptrøtte og veldig glade for å sjå den gode senga vår. Noah hadde fått på seg nattasen undervegs, i Valle faktisk, så han var det bare å putte i seng. Og vi var ganske snare til å krype under dyna sjølv og. Men det ble ein kortvarig glede. I løpet av dei fem dagane me hadde vore borte hadde andre kryp funnet seg tilrette i senga. Så i løpet av den neste timen fekk Roald opp mot 10 stikk fra øret til nede på leggen. Dermed har me hatt to netter til i sovepose og hele sengetøyet og dyner og overmadrass har vært på vask. Håper vi nå får ha dette i fred, det vil vel kanskje kvelden visa.

For å få alt dette tørt ble det hengt ute på klestativ. Da var det noen herlige unger i gata som var ute og lekte seg med de forferdelige kattene som er overalt. (Nei, eg like ikkje andre sine kattar som vandre overalt. Kanskje me må anskaffa åkke hund etterkvart, så me sleppe dei nysgjerrige dyra?) Iallefall var det ein av guttane som hadde lagt merke til at det er ganske glissent og stusselig 1 etasje, det er bare skjellettet som står igjen. Så han lurte på kor me sov henne. Då måtte eg bare bemerka at me har jo vinduskarmar iallefall... Var inne på Christiane sin blogg og fant eit ganske treffande bibelvers...

Vi vet jo at om det telt vi lever i på jorden blir brutt ned, så har vi en bygning som er av Gud, et hus som ikke er gjort med hender, evig i Himmelen.

2. Korinterne 5, 1